I uke 35 var det klart for fem dagers høyfjellstur for B2 friluftsliv. Turen gikk fra Leikanger til Sogndal. Mandag til onsdag skulle vi gå samlet alle sammen, og fra onsdag til fredag skulle hvert teltlag på egenhånd planlegge og gjennomføre turen tilbake til Sogndal.
Mål For turen:
- Basisfriluftsliv med vekt på ferdes i høyfjellet, vandring, leirslaging, bekledning, telt, pakking av sekk og annet
- Innføring i orientering og vegvalg i høyfjellet
- Fjellflora og naturkjennskap generelt for friluftslivsvegledere
Hvert teltlag skulle altså levere en turplan for onsdag til fredag. På forhånd fikk vi veldig lite informasjon om hva en turplan burde inneholde, så den ble nok endel slankere enn det en turplan bør være. Dette ble gått igjennom med faglærerne på turen. En komplett turplan bør ikke bare inneholde en A, B og K-plan, men også hele den didaktiske relasjonsmodellen (Innhold, Mål, Metode, Vurdering, Rammer og Elev-Lærerforutsetninger).
 |
| Rute fra Grinde til Stedjeåsen. Leir ved Nyastølen (03801 67920), Nyastølen (03854 67636), Fjærlandssetevatnet (03882 67931) og Røysetevatnet (03943 67880). |
Mandag var vi først en tur på en gård på Grinde der de drev med
lauving. Det vil si at man kutter av de ferske greinene på et lauvtre, bunter det sammen og tørker det. Om vinteren brukes dette som fòr til husdyrene. På Grinde brutke de i all hovedsak Ask. Vi gikk så oppover dalen til Nyastølen der vi slo leir. Tirsdag fortsatte vi i regnvær opp Eitrebotn, ned til Friksdalen og til slutt ned til enda en Nyastølen. Onsdag hadde vi faglig opplegg om fjellflora før vi gikk videre teltlagsvis. Onsdags kveld hadde vi leir på nordsiden av Fjærlandsetevatnet og torsdag gikk vi videre til Røysetevatnet. Her traff vi to andre grupper og hadde stort bål og masse hygge på kvelden. Fredag gikk vi siste etappe til Stedjeåsen og ned til Sogndal.
I læringsmålet for denne turen står det spesifisert at det skal være vekt på ferdsel i høyfjellet. Dette målet mener jeg ikke ble oppnådd. Det var kun en del av etappen på dag 2 vi befant oss i lavalpin sone. Resten av turen fant sted under tregrensen. Turen i seg selv var veldig bra, men dersom målet er ferdsel i høyfjellet burde turen faktisk vært lagt til et annet sted. Alternativet er å endre målet for turen til "ferdsel i fjellet".
For min egen del har jeg vært så pass mye på tur de siste to årene at pakking og bekledning er blitt en rutine. Det er uansett bra at det blir satt fokus på dette slik at man kan diskutere innad i gruppen og dele erfaringer. Å kunne kle seg riktig er en forutsetning for å dra på tur, og her er "trelagsprinsippet" et godt utgangspunkt.
Ved hjelp av et svettetransporterende undertøy ledes svetten fra det innerste laget ut i et isolerende svetteabsorberende mellomlag som samler opp fuktigheten og holder på varmen. Fra dette mellomlaget transporteres svetten videre ut til det ytterste vind- og vantette laget. Ytterlaget er produsert slik at det slipper varm vanndamp (svette, kondens) ut, men stenger kaldt vann (regn) ute (Bursell 2004, side 39).
Ved milde temperaturer som vi hadde på denne turen kutter man gjerne ut mellomlaget for å unngå og svette for mye.
Når det gjelder de andre delene av det første målet synes jeg disse ble oppnådd. Spesielt på den siste delen av turen, der vi skulle gå teltlagvis, fikk vi jobbet godt med disse. Jeg mener at læringsutbytte når man er i mindre grupper, må tenke og ta avgjørelser selv. Ved oppsetting av telt bør man være kritisk ved valg av teltplass. Det kan ofte lønne seg å kikke litt rundt i stedetfor å velge den første plassen man finner. At det er relativt flatt og at det ikke samler seg vann på stedet hvis det begynner å regne er noe av det viktigste.
Orienteringsbiten var den delen av målet som var letteste å gjennomføre etter klassen hadde splittet opp. Når man kun er tre stykker på tur får hver enkelt student mer ansvar og det blir lettere for alle å få frem sin mening. Vi fokuserte på orientering ved hjelp av sti, ledelinjer og kompasskurs. Veivalg og tidsbruk var også sentrale momenter. Vi samarbeidet godt i gruppen og fant frem til riktig punt hver gang. Veivalgene vi gjorde viste seg også stort sett å være gode. Et untak var da vi skulle passere en kløft på vestsiden av Slakkafjellet. Her var terrenget brattere enn vi hadde forutsett og vi burde heller fortsatt lenger østover før vi passerte kløften.
Det var veldig kjekt å få jobbet med målet "fjellflora og naturkjennskap generelt for friluftslivsveiledere" på en lengre fjelltur. Spesielt når man har med seg en så dyktig fagperson som Anders Wollan. Jeg synes det er mye lettere å huske teorien når man får se den i praksis. Første dagen kikket vi på en del forskjellige arter og opp mot leiren fikk vi gode eksempler på hvordan floraen forandrer seg etter hvor mye snø det er om vinteren (Rabbe-snøleie gradient). På dag to bevegde vi oss først i lavalpin sone: (definisjon fra blomstrende fjellet) og en liten tur opp i et mellomalpint område. Dette området ligger egentlig ikke høyt nok over havet for å defineres som mellomalpint, men da det ligger så utsatt for vind og vær kunne man enkelt finne vegetasjon og arter som kjennetegner den mellomapine sonen. På dag 3 hadde vi et faglig opplegg i leiren på formiddagen der vi fikk ulike oppgaver knyttet til fjellflora. Vi avsluttet med en quiz hvor vi måtte svare på spørsmål om de ulike plantetypene og artene vi hadde gått igjennom på turen. Dette var en god oppsummering og jeg fikk selv stort læringsutbytte.
På egenferden de siste dagene jobbet vi også endel med artskjennskap, og det var veldig motiverende at gruppen hadde tilegnet seg så mye kunnskap at vi som oftest kunne artsbestemme sopp og planter uten å slå opp i oppslagsverk. På disse dagene fant vi også store mengder
Kantarell som vi brukte i maten.
Alt i alt var det en kjekk tur med bra folk og godt læringsutbytte. Bilder kommer.
